Aktiv dødshjelp-ja i Frankrike. Bør Norge følge etter?

 

Historisk dag i Frankrike. Ikke kun på en god måte, men etter alt jeg kan forstå, på en riktig måte — så svaret på om vi bør gjøre det samme, er foreløpig ja. 

Dette er en debatt jeg har fulgt tett i mange år. Den er vanskelig – og det bør den være. Jeg har tvilt meg frem til et ja til aktiv dødshjelp, men det er et ja med mange forbehold.

Jeg håper det blir satt i gang en offentlig utredning så vi kan få flere fakta på bordet i disse diskusjonene.

Her er noen saker jeg har skrevet eller uttalt meg i om temaet:

Kronikk på TV 2, skrevet sammen med Rikkes foreldre forut for Gullruten-utdelingen: I skyggen av blitzregnet: Rikkes kamp for aktiv dødshjelp
Aftenpostens nyhetspodcast Forklart hadde en egen episode om temaet: Europa tar nå debatten om aktiv dødshjelp. Hva med Norge?
Intervju i OsloMets Journalen: Døden er det eneste sikre vi har til felles
Kommentar i Aftenposten da det franske lovforslaget ble diskutert. Det kan og bør vekke liv i den norske debatten om dødshjelp, mente jeg: Ja til aktiv dødshjelp. Men ja – det er mange men.
Arrangement i regi av foreningen Menneskeverd (som absolutt ikke er enig med meg, elsker at de inviterer og gir så stor plass til tvisyn!): Foredrag og panelsamtale under Arendalsuka 
Gjest i Tandes tenketank, en av podcastene til Subjekt. Diskuterte aktiv dødshjelp, antibiotikaresistente bakterier, moderne medisin, koronavaksiner, og vaksinekritikk vs. vaksinemotstand.

Kommentar i Aftenposten i 2019: «Jeg ønsket at hun kunne slippe. Dette er ikke liv, det er lidelse. Dette er ikke behandling, det er tortur. Dette er ikke verdig. Dette er dyrt. Dette er uetisk.»

I tillegg er det selvsagt utallige poster i sosiale medier, fortrinnsvis med lenker til ulike nyhetsartikler, podcaster, bøker eller dokumentarer. 

Disse kan sikkert søkes opp på Twitter (rip, mente X), Instagram, FB, Bluesky og så videre. Prøver alltid å dele fra flere perspektiver, men døgnet har jo begrenset med timer.

Legg gjerne inn tips i kommentarfeltet om det er noen du har sett eller hørt der ute og syntes var ekstra bra! Uansett ståsted. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sorry, SAS

Bilde
Hei, SAS.  Jeg har ikke for vane å drive med boikott, og definitivt ikke for vane å boikotte noe eller noen offentlig.  Men da jeg leste svaret dere ga Birgit Skarstein om den siste i en rekke hendelser på deres vakt, falt haka mi så langt ned at jeg faktisk setter ned foten også. « Vi beklager oppriktig dersom Birgit opplevde at turen hennes nylig ikke ble som forventet», sa dere til NRK .  I stedet for å ta ansvar, lemper dere beklagelsen over på følelser – som om de er problemet her. (Fascinerende nok, når hennes uttalelser er ikke-empsjonelle nok til å stå i et juridisk styredokument.) Og i stedet for å erkjenne det faktiske hendelsesforløpet, lemper dere historiefortellingen tilbake til hennes personlige oppfatning.  Med tre hersketeknikker på tre ord, gratulerer. «… Dersom (kanskje, kanskje ikke?) Birgit (kun fornavn) opplevde (det er deg, ikke oss)».  Dere kunne ha sagt «Vi beklager at Skarsteins tur ikke ble som den skulle. Vi feilet. Igjen.»...
Les mer

Lege Berit Nordstrand reklamerer for rødlys-teppe til 12.792 kr (på tilbud) Her er det hun ikke forteller.

Bilde
I går la lege Berit Nordstrand ut et reklameinnlegg jeg reagerte på.  I dag (kveld, har brukt X antall timer på å faktasjekke meg selv...) postet jeg denne kritikken .  Influensere selger mye rart. Men når influenseren har seks års medisinsk utdanning, er det ikke mye forlangt med noe kritisk sans og litt etisk ansvar. Nordstrand velger å ignorere saklige, men kritiske motstemmer til en trend det åpenbart er mye å tjene på. Med et smil og tilsynelatende faguttrykk presenterer legen det som foreløpig kun er teorier, som sannheter. Når en fagperson som ikke selger et produkt, uttaler seg om denne teknologien og forskningen på den, ser det slik ut: (Artikkel i Forskning.no 11.09.2025) MYE forskning er ikke det samme som GOD forskning. Det er stor forskjell på kvalitet og størrelse på studiene. Enten vet ikke Berit Nordstrand dette, noe jeg har store problemer med å tro, eller så velger hun å la være å si det. Testet, javel. Men av hvem og hvordan? Med hvilken metode? Er det en s...
Les mer

«Det var de som skulle bøye hodet i skam, ikke jeg» Kronikk om ekstrem voldtektshistorie, Gisèle Pelicot og Maria Mena i Universitetets aula

Bilde
 «Fortiden hjelper oss å vokse» Det sa Giséle Pelicot fra scenen i Universitetets aula i kveld. Jeg satt i salen med boken hennes i fanget. Full av eselører, pennestreker, kommentarer og utropstegn. Maria satt like foran, hun satte tonen for samtalen. Ikke bare med låtene hun hadde valgt, men med ordene hun knyttet det hele sammen med. «Jo nærmere jeg går, jo smalere jeg snevrer inn, jo bredere treffer jeg», sa Maria. Og derfor treffer Pelicot. Ikke fordi det hun opplevde, var umenneskelig. Men fordi hun er så menneskelig. Derfor *også*. Det er så mye mer. Så jeg måtte skrive.  Under er mine tanker rundt Gisèle Pelicots historie etter å ha lest boken og dermed også ha hørt den fra hennes side, med hennes ord. Teksten er sparret med Maria, som venn, som erfaringsholder.  Alle sitatene er fra boken, eminent oversatt fra fransk ved Kristin Valla. (Bare for ordens skyld: Kjøpte den selv og har ingen bindinger til forlaget Gyldendal eller arrangøren Costume, men er dypt takkne...
Les mer