Lege Berit Nordstrand reklamerer for rødlys-teppe til 12.792 kr (på tilbud) Her er det hun ikke forteller.

I går la lege og kokebokforfatter Berit Nordstrand ut en video jeg ikke klarte å la ligge. 

Halvannet minutt med en halvnaken influenser som forkynner rødlysets fortreffelighet, liggende på et sammenbrettbart Star Trek-aktig teppe til 12.792 kroner. Og det er nå når det er på tilbud. 

Komisk? Ja, litt. Alvorlig? Ja. Veldig.

Posten var først ikke merket som reklame slik regelverket sier, men etter at det ble bemerket i kommentarfeltet, ble teksten endret.

Sånt kan skje. Men tekstmangelen er en filleting. Videoinnholdet er problemet – og alvoret ligger i at dette er langt i fra første gang. I år etter år har kjendislegen og kremmeren holdt stø kurs bort fra sitt etiske ansvar. 

Nordstrands oppskrift lukter spekulativ markedsføring og slett legeetikk.

Jeg plukket opp plasthansken.

Egen medisin først

Etter å ha forsøkt å faktasjekke på innlegget hennes og meg selv så godt som mulig, postet jeg kvelden etter et kritisk motinnlegg på Instagram og Facebook (jepp, det er fortsatt et sted hvor det skjer mye debatt, uten tegnbegrensninger og med mulighet for lenker. Skulle bare ønske det ikke var Meta det også. Anyway, tilbake til saken).

Uten respons fra influenserlegen selv. Men reaksjonene haglet fra følgere.

Flere leger hadde sett seg grundig lei på influenserens virke. Også de som selv er aktive og synlige i sosiale medier. 

Pasienter – ikke hennes – fortalte om alle helsetilbudene de konstant lesses ned med. Dyrt og dårlig dokumentert, forkledd som medisin og håp. De fatter ikke at en som er medisinutdannet, ikke er forpliktet til å bidra i motsatt retning.

En lege kan selvsagt også være en selger. Men kan en lege selge hva som helst?

Ikke ifølge Rådet for legeetikk. 

Og det vet Nordstrand smertelig godt. Mer om det snart.

Videoen: Et eksempel blant mange.

Influensere selger mye rart. Men når influenseren har seks års medisinsk utdanning, er det ikke mye forlangt med noe kritisk sans og litt etisk ansvar.

Nordstrand velger å ignorere saklige, men kritiske motstemmer til en trend det tilsynelatende er mye å tjene på. Med et smil og tilsynelatende faguttrykk presenterer legen det som foreløpig kun er teorier, som sannheter.

Ord som celler, energi, infrarødt, bølgelengde og mitokondrier får lysteppesalg til å høres ut som medisinsk omsorg. 

Men når en fagperson som ikke selger et produkt eller er tilknyttet et kommensielt firma, uttaler seg om denne teknologien og forskningen på den, ser det slik ut:

«Gir ikke nødvendigvis bedre helse» og «Mye ønsketenkning og få ordentlige studier».

Sitatene er fra seniorforsker Terje Christensen ved Avdeling for strålingsbiologi på Radiumhospitalet. Han er professor emeritus ved Institutt for optometri radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge og har fulgt denne forskningen lenge. 

I artikelen advarer han om at «folk kan bli utnyttet økonomisk. De kan bruke mye penger og kan utsette behandling av en virkelig lidelse. Det kan true helsen på sikt».

Nordstrand velger i videoen sin å si at det forskes «masse». 

Men mye forskning er ikke det samme som god forskning. Det er stor forskjell på kvalitet og størrelse på studiene. Enten vet ikke Nordstrand dette, noe jeg har store problemer med å tro. Eller så velger hun å la være å si det, noe jeg har store problemer med å forstå.

Innsalget fortsetter med ord som styrke og radians, og at utstyret er «testet».

Testet, javel. Men av hvem og hvordan? Med hvilken metode? Er det en studie? Er den i så fall kontrollert? Blindet? Uavhengig? Publisert? I så fall i hvilket tidsskrift? Er den fagfellevurdert? 

Og hva ligger i «effekt»? Hvilken effekt og hvor mye? Er denne mindre om man ligger i et pledd til 120 kr enn i et til 12 tusen?

Ny historie i tråd med gammel fortelling 

Det er kjent at influenseren Nordstrand er opptatt av inflammasjon. Knapt en oppskrift legges ut uten at betennelser i kroppen skal slankes bort. 

Så det var ikke akkurat overraskende da ordet dukket opp denne gangen også.

Men legen Nordstrand nevner ikke at hun er blitt sterkt kritisert for hvordan hun bruker begrepet i kommersiell sammenheng. Og det fra instanser med svært stor tyngde innen hennes eget fag.

I årskiftet 2020/2021 ga Rådet for legeetikk Berit Nordstrand kritikk etter to kapitler i sine etiske regler. Fagpersonene fra flere medisinske instanser for både voksne og barn mente at hun «anbefaler metoder som savner vitenskapelig grunnlag», opptrer «potensielt villedende overfor publikum» og «kan skape unødvendig helseangst».

Det stanset ikke der. Sårbare mennesker, de med kroniske sykdommer og barn blir beskrevet som spesielt utsatte. Rådet konkluderte at Nordstrands formidling og markedsføring bidrar «til sykeliggjøring og helseangst». 

Et ganske hardt slag – skulle man tro.

Legeforeningens etiske råd ba henne deretter om å «innrette framtidig bøker, kurs- og helseopplysning i tråd med allment anerkjent medisinsk kunnskap og metode». 

Mulig å følge – skulle man tro. 

Men igjen og igjen viser innleggene hennes i sosiale medier det stikk motsatte. 

I det siste, rødlysende eksempelet, er det eneste som ligner et motargument, at folk har dårlig tid. Uten at det er noen grunn til å la være å shoppe, for man trenger visstnok kun å ligge i 10 minutter hver dag, frir legen. «Det har du tida til!» 

Hva med dårlig råd? Dette teppet vil være et ganske stort innhugg i en familieøkonomi. Kanskje er kjøperen en kronisk syk som jobber knallhardt for å bli friskere og føler seg forpliktet til å prøve «alt». 

Influenseren skiller ikke mellom sårbare og ikke-sårbare følgere. Her kan alle være kunder.

Fra diett og badstue til lysterapi

Den offentlige kritikken fra Legeforeningen kom med en innstendig formaning om endret praksis. Men få måneder etter stod kokebokforfatterlegen foran kameraet og kokte suppekraft og solgte sin egen diett. 

«Det må være deilig å gi så blaffen», skrev jeg da i A-magasinet i september 2021. 

«Mirakelkur? Må være det. Er tross alt en lege som smiler inn i kameraet og lover at «du går ned i vekt, du sover bedre og lindrer en hel rekke helseplager». Akkurat spesifikt nok til at alle kan la seg friste. Akkurat uspesifikt nok til at ingenting kan la seg etterprøve. Og tydeligvis innbringende nok til å utkonkurrere all etisk sans», skrev jeg. 

I samme spalte trakk jeg frem en minihjemmebadstue (ser ut som en slags firkantet kjempejakke med hull til hodet) som ble markedsført av flere influensere. Kuriøst nok er det samme produsent som Nordstrand nå selger rødlysinnpakningsteppe for.

For om hun fortsatte som før? Gjett. I post etter post, uke etter uke, år etter år – til i dag.

Innvendinger har hun fått, i kommentarfelter, i spalter og på TV, av meg og andre.

Likevel har hun turet frem, og formidler i tillegg til det som ligger åpent, innad i sin egen klubb. «Lekk tarm» var også eksplisitt nevnt i Legeforeningens etiske råds kritikk, men er fortsatt del av et aktivt innsalg.

Og ja, legetittelen er fortsatt sentral.

Skamløsheten virker ikke å ta noen ende

Spol fem år frem. 

I vinter advarte hun mot potet, for den skulle føre til «blodsukkerforstyrrelse» og «blodsukkerkaos». Ble påstandene plukket fra hverandre? Ja. Hjalp det? 

Ikke mer enn at hun i vår oppfordret alle til å sulte seg hele 16 timer i døgnet. En god hverdagsrutine, kalte legen det, uten å differensiere det som helt klart må defineres som et helseråd overfor de 137.000 følgerne sine. 

Stikk i strid med den sterke oppfordringen hun fikk skriftlig fra legenes etiske råd.  

Spiser du i det hele tatt, skal det helst være mat med hennes merkevare, eller etter hennes oppskrifter. Produktene reklameres det jevnt og trutt for. 

Da står gjerne Nordstrand på kjøkkenet og lager mat, bruker medisinske begreper, smiler, smaker og nyter. Og mens influensere som selger kjoler, får refs om det ikke står «annonse» eller «reklame», smiler influenserlegen videre med Yokos-yoghurten sin på benken uten at teksten viser antydning til annet enn å være trivelige tips.

I sommer brukte hun St. Olavs hospital i kommersiell sammenheng om sin nye app. Om hun fikk kritisk spørsmål i kommentarfeltet? Ja. Skjedde noe? Ikke mer enn at skamløsheten blomstrer.

Fortsatte hun? Også ja – innlegget med rødlysterapiteppet til over tolv tusen er bare det siste i rekken. 

Når er det nok?

Bare så det er sagt: Alle velger selv hva de vil bruke sine egne penger på. Har du lyst, har du lov. Og tro du meg, jeg hverken kan eller vil dømme noen der. 

Men skal jeg sløse bort pengene mine, vil jeg ikke bruke dem på å berike dem som bedriver feilaktig eller villedende informasjon.

Forvirringen forkludrer hele konseptet frie valg og utnytter folks sårbarheter.

Jeg valgte helt selv å kjøpe dyre magnetsåler for å få mindre angst, og jeg la meg frivillig på benken hos en kineseolog for å få bukt med anoreksi. Hadde jeg ikke vært for syk til å reise på det tidspunktet, hadde jeg også besøkt Snåsamannen. Jeg skammer meg når jeg sier det. Jeg visste jo bedre. Men tenk om.

Desperasjon, huller i helsevesenet, smerter, utmattelse, dårlig samvittighet overfor skattebetalere og pårørende, og følelsen av å måtte prøve «alt», er sterke drivkrefter. 

De som egentlig skal skamme seg, er de som spekulerer i andres uhelse eller helsevesenets utilstrekkelighet. De som venter med åpne armer og tilbyr udokumenterte eller tvilsomme behandlinger eller produkter. 

De har også et valg – om hva de formidler. Spesielt når de direkte eller indirekte henvender seg til mennesker med helt reelle, langvarige og svært plagsomme symptomer og sykdommer.

Og spesielt de som har avlagt en ed.

Markedsføringsloven og det etiske regelverket tøyes

Dette er ikke kun pinlig for legen selv, både faglig og integritetsmessig sett. Det er med på å utvanne folks forhold til fakta og forskning – og lommebok. 

Jeg skulle gjerne ha sett hvordan Rådet for legeetikk hadde vurdert denne konkrete saken. Det kan kun skje dersom noen klager den inn. 

Men helt ærlig hadde det vært nitrist om det er nødvendig med nok en kritikk, å miste legelisensen eller en bot av Forbukertilsynet, heller enn å rett og slett ta seg sammen. 

For det er jeg faktisk helt sikker på at hun. Om hun vil.

En liten ting helt til slutt

Jeg, som mange andre, misliker sterkt å kritisere noen offentlig. Det er ubehagelig og tidkrevende, dessuten kan det i verste fall bidra til ekstra reklame. Unnskyldingene for å la være er mange. Men da hadde jeg vært den som forsømte min samfunnsplikt.

For dette handler om noe langt større enn rødlysteppet og Berit Nordstrand AS. 

I kommentarfeltet på Instagram-posten fredag ble flere legeinfluensere nevnt – også av leger som har sett seg lei på noen kollegers forhold til fakta og forretninger. Ikke fordi de tjener penger – men på grunn av måten de gjør det på.

Men det er utallige andre, nasjonalt og internasjonalt, med og uten medisinsk utdanning, til og med en såkalt helseminister. Jeg har fylt en hel bok om den pesten desinformasjon er og hvilke følgesykdommer den gir. Din helse er noens gullgruve, og de hakker løs. 

«Jeg har fatigue etter kreftbehandling og kan lett bli besnæret av et sånt produkt», står det også i kommentarfeltet. Det er de som har minst, som er de som taper aller mest. 

Da får det heller smake vondt å kritisere, og risikoen for gratisreklame må stå sin prøve. 

Nye produkter og tjenester vil poppe opp langt raskere enn de blir debunket. Derfor er det først og fremst det mentale immunforsvaret mot moderne slangeoljesalg i alle dens former, som må styrkes. Det må skje gjennom det offentlige ordskiftet – tross ubehaget.

Medisin som virker, smaker sjelden godt, og ingenting som virker, er uten bivirkning.