Intervju i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift: «Uekte medisin gir ekte konsekvenser»

Jeg og noen flinke folk ble av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift stilt noen skikkelig vanskelige spørsmål:

1. Hva er dine tips til apotekfarmasøyter som møter kunder og pasienter som er påvirket av feilinformasjon om legemidler?
2. Hvordan skal de håndtere dem?
3. Er det noen konkrete nettsider, podkaster eller influensere som de kan anbefale at kundene bruker for å få god informasjon?
4. Har du noen andre tanker og råd?

Jeg svarte dette:

Alle som kommer inn i et apotek, kommer med bagasje.

Noen har kanskje hatt diffuse, men reelle og plagsomme symptomer. Kanskje har de skammet seg og dekket over plagene i lang tid, før de til slutt har oppsøkt en presset fastlege, hatt en stressende 15-minutters konsultasjon og fått utskrevet en rask resept.

Så har de gått fra legekontoret med reseptlappen i hånden og en følelse av avvisning og angst i brystet, før de, allerede full av usikkerhet, har søkt opp legemiddelet og fått bivirkningslisten midt i fleisen.

Algoritmene loser dem lett videre til nyhetssaker eller influensere som serverer en blanding av advarsler og alternative behandlinger.

Når de så kommer gjennom døren på apoteket, ville det være rart om de ikke kom inn med en skepsis til såkalt skolemedisin. Kanskje ønsker de overhodet ikke å hente ut resepten fra fastlegen.

Det er forståelig, også om man har vært «flink» og slått opp i Felleskatalogen. Eller kanskje særlig da, for det som står oppført der, frister jo sjelden. Og risikovurdering er langt lettere om det ikke er din egen kropp, din hverdag, din familie og din økonomi, du skal legge i potten.

Da kan det føles tryggest å prøve kosttilskudd, dietter eller homeopati – som absurd nok også selges i apotekene.

Farmasøyten er kanskje den eneste fagpersonen pasienten møter utenom fastlegen.

Det er en betydelig – og vanskelig – oppgave. Ikke skal man innta rollen som behandler, og ikke skal man avvise en kunde.

Man er pliktig å gi informasjon, men en som har vondt og er blitt skuffet eller skremt, er ikke nødvendigvis mottakelig for den informasjonen. Så hva gjør man da?

Ideelt sett skulle pasienthistoriene ha startet med god tid og opplevd omsorg, i stedet er det kanskje nettopp der apotekfarmasøyten må forsøke å hoppe inn. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort.

Ikke er det sikkert at tiden som kreves, finnes, at bemanningen er tilstrekkelig eller at køene er korte nok.

Omsorgen krever også mer enn fagkompetanse, for her er det folk som må møtes på følelsesnivå.

Det vil sikkert friste å hamre løs på misoppfattelser eller ytre påvirkninger fra influensere og konspirasjonsteorektikere, men det kan skape en backfire-effekt hvor tilliten til helsepersonell smuldrer ytterligere opp.

Situasjonene er ikke helt sammenliknbare, men når jeg møter faktafornektelse og konspirasjonsteoripåvirkning i sosiale medier, har jeg noen punkter jeg forsøker å følge, til mer eller mindre hell.

De neste setningene plukker jeg fra eget forord i boken «Med pennen mot pesten», som nylig ble lansert.

«Jeg har ingen ambisjoner om å hamre inn i hodet på hver enkelt såkalte vaksinemotstander hva som er galt med konspirasjonsteorier.

Men håpet er å verne om de små restene av fungerende antibiotika vi har igjen, og da kommer vi ikke utenom å få flest mulig til å gjennomføre vaksinasjonsprogrammene.

Derfor forsøker jeg å konsentrere energien på tvilere og usikre og alle de som møter dem på sin vei, ikke motstanderne selv. Noe av det viktigste jeg forsøker å gjøre, er dette:

• Ikke gå i angrep.
• Vær etterrettelig.
• Åpen journalistikk.
• Konfrontasjon og kritikk kan få tvilere til å trekke seg tilbake og tilbringe mye tid i ekkokammer.
• Lær andre å google motforestillinger, ikke bare bekreftelser, når noe dukker opp.
• Gradvis opplæring av kildekritikk og falsifisering.
• Presentere hvordan falsk eller feilaktig informasjon og konspirasjonsteorier er bygget opp, lære hvordan man lager en. Da lærer de hvordan det fungerer, og vil være mer vaksinert for selv å bite på.
• Gjentagelser, gjentagelser, gjentagelser.
• Gjøre det kult å være en del av flokken.

Kanskje er min tilnærming feil. Jeg justerer den også kontinuerlig, og innbiller meg ikke at jeg har funnet en fasit.

Demokratiseringen av informasjon har brutt ned kunnskapshierarkiet, noe som er bra, men samtidig gjør det ekstremt vanskelig for folk å orientere seg i hva som er troverdig og ikke. Uten tilstrekkelig kritisk beredskap, kan alle gå på en smell. Det inkluderer meg selv.»

Apotekfarmasøyter kan forhåpentlig finne noe nyttig i metodene, eller motivasjon til å orke å forsøke.

Alle gode fagkrefter trengs, for det handler om mer enn den enkelte kunde eller pasient, tenk bare hva feilbruk av antibiotika kan føre til. Uekte medisin gir ekte konsekvenser.

Anbefaler å lese hele saken! Ikke minst kjøp boken til Christine Rehn Jensen, som også svarer i saken:

Den har jeg anbefalt mange ganger og kommer til å anbefale igjen.