Om Fremskrittspartiet, rasisme og «minusvarianter»

Lørdag kveld kom TV 2 med saken «Frp-rådgiver: – Pakistanere bør helst ikke få flere barn».

Reaksjonene har med god grunn vært mange og kraftige. Det er mye å si om både politikk og presseetikk, men jeg skal nøye meg med noen få ord om rasisme og «minusvarianter». 

Jeg er partipolitisk uavhengig og langt fra noen ekspert, men tror jeg trygt kan gi Sylvi Listhaug dette gratis politiske rådet: 

Å si at Fremskrittspartiet ikke har noe som helst med rasisme å gjøre, er en lissepasning så simpel at man like gjerne kan score selvmål. 

(Tilnærmingen til hennes kollega Sivert Bjørnstad i Aftenpodden mandag var i mine ører ekstremt mye smartere, faktuell og respektfull.)  

Folk er jo ikke historieløse eller ignorante, og det kan umulig være spesielt hyggelig å være Frp-velger og ha en leder som enten lyver eller villeder – på deres vegne. 

Da hadde i hvert fall jeg blitt sur.

Hilsen ei som stolt jobbet tolv år i en avis som hadde mer enn bare litt grums i røttene, men så lenge (og kun da) man forholder seg til historien på en skikkelig måte, kan også mørk materie bli sunn grobunn.

Forresten, én ting til: Jeg er også en «minusvariant». 

Derav bildet i toppen av innlegget. Det er fra Østmarka psykiatriske. Og dette under her, som var det jeg brukte på IG og FB i dag, da jeg ikke klarte å være stille lenger. Det er fra Levanger sykehus, da det var frykt for hjertestans.

Hils på en minusvariant.

Til den det måtte angå: Dette er et bilde av et minusmenneske. Eller en «minusvariant som «helst ikke burde få barn», som Frp-rådgiveren ble sitert på at finnes.

Og det gjør det jo. I følge Store norske leksikon er det et menneske som på én eller flere måter ligger lavere enn de fleste andre, eller fungerer dårligere enn gjennomsnittet.

Som meg. Å fungere gjennomsnittlig hadde vært et steg opp. Inneliggende pasient i tre år, OCD, ADHD, anoreksi, var forespeilet enten å dø eller å bli ufør, en ren utgiftspost, rett og slett. 

Det skal sies, friske folk er også dyre i drift. Bare en enkelt fødsel koster ca. 100.000, viste NRK nylig.

På den måten kan sikkert alle, inkludert politiske rådgivere, kalles varianter av minusmennesker, selv om noen av oss i perioder koster mer enn andre. Mye mer.

Som meg. Så takk til alle norskpakistanere og andre som jobbet og stod på (inkludert i helsevesenet, hvor jeg møtte flere, og i politikken) som betalte skatt så denne minusen til slutt kunne komme seg ut og gjøre det samme. Hva hadde vi gjort uten dere?

PS. Det burde være unødvendig å legge til, men minus i skattepengeregnskap og minus i menneskeverd er to ulike ting. Heldigvis – for folk flest.