Riksrevisjonen med en IKKE overraskende nyhet: Barn og unge som sliter psykisk, får ikke hjelpen de har krav på

Denne uken skal jeg holde foredrag for Diakonhjemmet sykehus om spiseforstyrrelser. De ønsker også å høre et utdrag fra Anorektisk, og mens jeg grubler på hva jeg vil trekke ut derfra, står Dagsrevyen på i bakgrunnen. 

Og der kommer dagens minst overraskende og mest graverende nyhet:


Eller «nyhet». Jeg satt inne på psykiatrisk avdeling og blogget om det i 2009. Har skrevet og snakket om det siden endelig utskrivelse tre år etter.

Fortvilte foreldre og ulykksalige unge har hele denne tiden, dag og natt, ferier og helger, sendt meg, som et siste halmstrå etter å ha kavet i årevis og møtt stengte dører og vikende blikk, melding og spurt: Hva skal vi gjøre? Hvor skal vi gå? Finnes det håp?

Det er ikke en tillitserklæring til en enkeltperson, det er en falitterklæring for fellesskapet.

Og det er ikke helsepersonellet det står på. De aller fleste gjør så godt de kan, holder seg faglig oppdatert om mulig (ref den fagdagen jeg skal på nå) og strekker seg ofte svært langt for å hjelpe.

Men det blir for snevre rammer, for tilfeldig tilbud og altfor, altfor personavhengig.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Det var de som skulle bøye hodet i skam, ikke jeg» Kronikk om ekstrem voldtektshistorie, Gisèle Pelicot og Maria Mena i Universitetets aula

Bilde
 «Fortiden hjelper oss å vokse» Det sa Giséle Pelicot fra scenen i Universitetets aula i kveld. Jeg satt i salen med boken hennes i fanget. Full av eselører, pennestreker, kommentarer og utropstegn. Maria satt like foran, hun satte tonen for samtalen. Ikke bare med låtene hun hadde valgt, men med ordene hun knyttet det hele sammen med. «Jo nærmere jeg går, jo smalere jeg snevrer inn, jo bredere treffer jeg», sa Maria. Og derfor treffer Pelicot. Ikke fordi det hun opplevde, var umenneskelig. Men fordi hun er så menneskelig. Derfor *også*. Det er så mye mer. Så jeg måtte skrive.  Under er mine tanker rundt Gisèle Pelicots historie etter å ha lest boken og dermed også ha hørt den fra hennes side, med hennes ord. Teksten er sparret med Maria, som venn, som erfaringsholder.  Alle sitatene er fra boken, eminent oversatt fra fransk ved Kristin Valla. (Bare for ordens skyld: Kjøpte den selv og har ingen bindinger til forlaget Gyldendal eller arrangøren Costume, men er dypt takkne...
Les mer

Professor i smittevern har anmeldt «Med pennen mot pesten»

Bilde
  Når det kommer Retriever-varsel om at noen har skrevet noe om meg i pressen, kan det gå time etter time uten at jeg åpner artikkelen. Jeg gruer meg til det som skal komme, lager lange utredninger om slakten som venter. Som jeg tror venter.  Det gjorde definitivt ikke her. Denne bokanmeldelsen er skrevet av p rofessor i mikrobiologi og smittevern ved  Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein. Han fortalte at han også har kjøpt 11 (!) eksemplarer for å gi bort til kollegaer. Jeg har ikke ord!  Les bokanmeldelsen i  Tidsskriftet Sykepleien :  «Forfatteren Ingeborg Senneset er en erfaren journalist og sykepleier. I denne boken kjemper hun med med penn og tastatur mot «pesten»: feilinformasjon, direkte løgner og skamløs opportunisme – alt formidlet gjennom sosiale medier og nettplattformer.  Dette er ikke bare en bok om vaksiner og antibiotikaresistens, men en hyllest til fornuft, evidensbasert kunnskap og et sa...
Les mer

Snart ADHD-foredrag, Lucky på scenen på Litteraturhuset og pestboka er på Norlis toppliste

Bilde
Hadde med Lucky på jobb hele tirsdagen, både fordi hun helst vil være med på alt, men også fordi jeg trengte støttekontakt. Og så fikk hun gjøre en av favoritthobbyene sine utenom spising og soving: kollektivtransport… Skulle på lansering av H-magasin på Litteraturhuset, men var innom Cappelen Damm og signerte flere «Med pennen mot pesten»-bøker. Da visste jeg ikke hva som har skjedd: Fikk en stund senere mail fra forlaget som gratulerte med at pestboka gikk rett inn på FEMTEPLASS på Norli ASs toppliste. I første uke! Det er helt sjukt!  Offisiell lansering er nå på mandag. Påmelding, men gratis. Kanskje nye tatooen har grodd helt til da! Så dro vi på Litteraturhuset, hvor Marte Spurkland intervjuet meg og flere andre frilansere om sakene vi har skrevet i Humanist forlags siste magasin.  Lucky var med på scenen, rulla seg rundt, ellers bare slappet av. Etterpå var det hjem til en endeløs mailboks, men som jo hadde en vill overraskelse. Saken jeg har skrevet, handler om intimit...
Les mer