Et ubehagelig innlegg

Jeg vet at det er helligdager nå. Men røde dager betyr ingenting for de involverte her.

Kanskje tvert imot. Fridager kan være ekstra skjermtid. Tid for lek. Sosialisering. Å bli overtalt.

Det handler om noe av det jævligste jeg har sett på lenge.

Hvis du ikke vet hva 764 er – les videre. 

Hvis du allerede vet det, kan det hende du er kvalm.


Først: Det vil friste å snu blikket vekk. Men bortvendte blikk er sadismens beste venn.


Sadisme, ja. Tortur med heiarop. Av barn, mot barn.

Barn som tvinges til å føre sakser og kniver inn i underlivet, til å skjære seg selv til hvite beinpiper kommer til syne, til å torturere kjæledyr. Til å skade andre. Og de som tvinger dem, sitter i skjermen og ler. De har makt. De fjernstyrer. Det er bekmørkt. 


Derfor: Det er lov både å oppdatere seg og å ta pauser.


Her er i hvert fall en oppdatering. Ta den når du vil.




Jenter i barneskolealder som voldtar seg selv med saks. Gutter som går ut og knivstikker tilfeldige.

Guttene kaller seg selv «herskere», selv om de tragisk nok selv er hersket over.


Jentene kalles gjerne «slaver». 


Eller «cut-sluts», fordi de blant annet tvinges til å skjære guttenes brukernavn inn i sin egen hud.




Det handler om 764. Mange har kanskje hørt om «The com», altså the community, eller samfunnet

En slags internettsekt som presser barn til å begå ekstreme, voldelige og avskyelige, smertefulle og farlige handlinger mot seg selv eller andre.


764 er, sammen med blant andre «No lives matter» (NLM), en undergruppe av «The com». 


Barn og unge rekrutterer andre barn og unge. Så er veien kort fra heiarop og fellesskap til en 12-årings livesendte selvmord – med jubel og latterliggjøring. 



Inspirert av Charlie Manson eller Game of Thrones, hvem vet. 

Dette er bare noen få eksempler på sadisme og kontroll denne sekten, om man kan kalle den det, bedriver.


764 ble opprettet i 2021 av en 15-åring. Målet var å destabilisere samfunnet gjennom å endre ungdommers holdninger i en destruktiv retning. 


Dersom mange nok rekrutteres, klarer de det. 15-åringen er tatt og dømt, men miljøet lever videre.


Nå også i Norge.



Dette skriver Aftenposten (ligger også ute som lydartikkel):

«I Norge etterforskes nå minst syv saker knyttet til den sadistiske nettsekten. For bare noen måneder siden var antallet null. Minst fire jenter er forsøkt rekruttert inn. 



Så langt er også fem norske tenåringsgutter siktet for voldtekt av barn og andre straffbare handlinger i tilknytning til de ekstreme nettmiljøene.»




Er du forelder, lærer, onkel, nabo, trener, medelev, kompis, psykolog eller venninne?

Se etter tegn, enten fysiske eller psykiske.


Våg å spørre.


Våg å spørre på nytt dersom du blir avvist.


Dersom du tviler sterkt – våg. 


I beste fall tar du feil. 




Uansett hvem du er:

Vit at uskyldige spill som Minecraft kan være noens inngangsport for at barn lokkes til å skade seg selv eller andre og i verste fall ta sitt eget liv. (Aftenposten)


Vit at det ikke er noen grunn til at barn skal være på Telegram eller Signal. (Kripos)


Og er du en «hersker» eller en «slave»: 

Vit at det finnes hjelp.


764 vil at du skal føle at du er helt alene. 

Det er du ikke.



Imens barn rekrutteres til å torturere seg selv eller andre, diskuterer politikerne, politiet og barneombudet tiltak og lovverk. 

Det haster, så det er bra de er i gang. 


Men uansett hva de ender opp med, om det er 15-årsgrense eller muligheter for å blokkere brukere: De viktigste samtalene er de hver enkelt har hjemme og i skolene. 


Det er vanskeligere å rekruttere et barn som skjønner hva som er i ferd med å skje, før det skjer.


Det krever kunnskap, og kunnskap krever av og til ubehag. Stå i det ubehaget.



Det var dagens ubehagelige post. 

Takk til den som orket å lese helt hit.


Anbefaler Aftenposten-serien om 764, dyktige reportere har gjort en solid, ikke-klikkete, ned på jobb. Anbefaler også å følge ekstremismereporteren Lasse Josephsen tett. Han orker mer enn de fleste, og gjør i hvert fall meg litt klokere. 


Og del gjerne. 


Alternativet er å overlate nettet til 

dem som liker å tro at de kan herske.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Det var de som skulle bøye hodet i skam, ikke jeg» Kronikk om ekstrem voldtektshistorie, Gisèle Pelicot og Maria Mena i Universitetets aula

Professor i smittevern har anmeldt «Med pennen mot pesten»

Snart ADHD-foredrag, Lucky på scenen på Litteraturhuset og pestboka er på Norlis toppliste