Snart ADHD-foredrag, Lucky på scenen på Litteraturhuset og pestboka er på Norlis toppliste


Hadde med Lucky på jobb hele tirsdagen, både fordi hun helst vil være med på alt, men også fordi jeg trengte støttekontakt.

Og så fikk hun gjøre en av favoritthobbyene sine utenom spising og soving: kollektivtransport…


Skulle på lansering av H-magasin på Litteraturhuset, men var innom Cappelen Damm og signerte flere «Med pennen mot pesten»-bøker. Da visste jeg ikke hva som har skjedd:

Fikk en stund senere mail fra forlaget som gratulerte med at pestboka gikk rett inn på FEMTEPLASS på Norli ASs toppliste. I første uke! Det er helt sjukt! 

Offisiell lansering er nå på mandag. Påmelding, men gratis. Kanskje nye tatooen har grodd helt til da!


Så dro vi på Litteraturhuset, hvor Marte Spurkland intervjuet meg og flere andre frilansere om sakene vi har skrevet i Humanist forlags siste magasin. 

Lucky var med på scenen, rulla seg rundt, ellers bare slappet av. Etterpå var det hjem til en endeløs mailboks, men som jo hadde en vill overraskelse.


Saken jeg har skrevet, handler om intimitet, sex og nærhet – og funksjonshemming. 

Reportasjen ble bra på grunn av åpne, gode kilder som delte v egne erfaringer og av fagkunnskap. Honnør til dem! Åpen lenke her 🍆🦽💘

I dag skal jeg på sykehus (helt udramatisk, men blir totalt avlogga), og i morgen er det premiere på «I Swear», som jeg har hatt scenesamtale med Sofie Frøysaa om og laget reel for Filmweb Kinoklubb på. (Er ambassadør for Kinoklubben, en helt magisk jobb, herregud.) Den kommer i helga! 


Og takk gud for at den er ferdig laget, for jeg har et foredrag å finpusse…



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Det var de som skulle bøye hodet i skam, ikke jeg» Kronikk om ekstrem voldtektshistorie, Gisèle Pelicot og Maria Mena i Universitetets aula

Bilde
 «Fortiden hjelper oss å vokse» Det sa Giséle Pelicot fra scenen i Universitetets aula i kveld. Jeg satt i salen med boken hennes i fanget. Full av eselører, pennestreker, kommentarer og utropstegn. Maria satt like foran, hun satte tonen for samtalen. Ikke bare med låtene hun hadde valgt, men med ordene hun knyttet det hele sammen med. «Jo nærmere jeg går, jo smalere jeg snevrer inn, jo bredere treffer jeg», sa Maria. Og derfor treffer Pelicot. Ikke fordi det hun opplevde, var umenneskelig. Men fordi hun er så menneskelig. Derfor *også*. Det er så mye mer. Så jeg måtte skrive.  Under er mine tanker rundt Gisèle Pelicots historie etter å ha lest boken og dermed også ha hørt den fra hennes side, med hennes ord. Teksten er sparret med Maria, som venn, som erfaringsholder.  Alle sitatene er fra boken, eminent oversatt fra fransk ved Kristin Valla. (Bare for ordens skyld: Kjøpte den selv og har ingen bindinger til forlaget Gyldendal eller arrangøren Costume, men er dypt takkne...
Les mer

Professor i smittevern har anmeldt «Med pennen mot pesten»

Bilde
  Når det kommer Retriever-varsel om at noen har skrevet noe om meg i pressen, kan det gå time etter time uten at jeg åpner artikkelen. Jeg gruer meg til det som skal komme, lager lange utredninger om slakten som venter. Som jeg tror venter.  Det gjorde definitivt ikke her. Denne bokanmeldelsen er skrevet av p rofessor i mikrobiologi og smittevern ved  Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein. Han fortalte at han også har kjøpt 11 (!) eksemplarer for å gi bort til kollegaer. Jeg har ikke ord!  Les bokanmeldelsen i  Tidsskriftet Sykepleien :  «Forfatteren Ingeborg Senneset er en erfaren journalist og sykepleier. I denne boken kjemper hun med med penn og tastatur mot «pesten»: feilinformasjon, direkte løgner og skamløs opportunisme – alt formidlet gjennom sosiale medier og nettplattformer.  Dette er ikke bare en bok om vaksiner og antibiotikaresistens, men en hyllest til fornuft, evidensbasert kunnskap og et sa...
Les mer