«Med pennen mot pesten» blir lydbok!

Jeg ligger langflat på det frynsete (heter det det, eller er det kun folk som er frynsete?) gulvteppet hjemme etter dag nummer tre i studioet i kjelleren på Cappelen Damm-huset. Lucky sukker fornøyd. Hun har fått ekstra god mat og slapp å gå lang tur, for jeg var helt ferdig.

Men lydbok blir det – i morgen er siste innspillingsdag. Jeg vet ikke når den kommer ut, forhåpentlig snart. Offisiell lansering av boka er ikke før 9. mars, det hadde vært gøy å kunne si at den er ute i begge former. Tilgjengelighet lenge leve.

Veldig spent, eller egentlig dritnervøs, for mottakelsen. Bokbadet på Litteraturhuset i Trondheim denne uka var en slags førpremiere. 

Og det var en berg-og-dal-bane! Først var flyet forsinket, så var tunnelen fra flyplassen stengt, jeg var i tillegg sjuk og det virket passe mørkt et sekund der. Men jeg kom fram, bare to minutter over starttid – til et utsolgt og fullsatt hus. Er så glad! Samtidig sier en stemme i bakhodet at det var jo «på hjemmebane»... 

Vil det gå like bra her i Oslo?

Krysser fingrene. Hvis ikke har jeg alltids en som liker meg uansett, så lenge jeg stiller med noe tørrfôr og deler på dyna.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sorry, SAS

Bilde
Hei, SAS.  Jeg har ikke for vane å drive med boikott, og definitivt ikke for vane å boikotte noe eller noen offentlig.  Men da jeg leste svaret dere ga Birgit Skarstein om den siste i en rekke hendelser på deres vakt, falt haka mi så langt ned at jeg faktisk setter ned foten også. « Vi beklager oppriktig dersom Birgit opplevde at turen hennes nylig ikke ble som forventet», sa dere til NRK .  I stedet for å ta ansvar, lemper dere beklagelsen over på følelser – som om de er problemet her. (Fascinerende nok, når hennes uttalelser er ikke-empsjonelle nok til å stå i et juridisk styredokument.) Og i stedet for å erkjenne det faktiske hendelsesforløpet, lemper dere historiefortellingen tilbake til hennes personlige oppfatning.  Med tre hersketeknikker på tre ord, gratulerer. «… Dersom (kanskje, kanskje ikke?) Birgit (kun fornavn) opplevde (det er deg, ikke oss)».  Dere kunne ha sagt «Vi beklager at Skarsteins tur ikke ble som den skulle. Vi feilet. Igjen.»...
Les mer

Lege Berit Nordstrand reklamerer for rødlys-teppe til 12.792 kr (på tilbud) Her er det hun ikke forteller.

Bilde
I går la lege Berit Nordstrand ut et reklameinnlegg jeg reagerte på.  I dag (kveld, har brukt X antall timer på å faktasjekke meg selv...) postet jeg denne kritikken .  Influensere selger mye rart. Men når influenseren har seks års medisinsk utdanning, er det ikke mye forlangt med noe kritisk sans og litt etisk ansvar. Nordstrand velger å ignorere saklige, men kritiske motstemmer til en trend det åpenbart er mye å tjene på. Med et smil og tilsynelatende faguttrykk presenterer legen det som foreløpig kun er teorier, som sannheter. Når en fagperson som ikke selger et produkt, uttaler seg om denne teknologien og forskningen på den, ser det slik ut: (Artikkel i Forskning.no 11.09.2025) MYE forskning er ikke det samme som GOD forskning. Det er stor forskjell på kvalitet og størrelse på studiene. Enten vet ikke Berit Nordstrand dette, noe jeg har store problemer med å tro, eller så velger hun å la være å si det. Testet, javel. Men av hvem og hvordan? Med hvilken metode? Er det en s...
Les mer

«Det var de som skulle bøye hodet i skam, ikke jeg» Kronikk om ekstrem voldtektshistorie, Gisèle Pelicot og Maria Mena i Universitetets aula

Bilde
 «Fortiden hjelper oss å vokse» Det sa Giséle Pelicot fra scenen i Universitetets aula i kveld. Jeg satt i salen med boken hennes i fanget. Full av eselører, pennestreker, kommentarer og utropstegn. Maria satt like foran, hun satte tonen for samtalen. Ikke bare med låtene hun hadde valgt, men med ordene hun knyttet det hele sammen med. «Jo nærmere jeg går, jo smalere jeg snevrer inn, jo bredere treffer jeg», sa Maria. Og derfor treffer Pelicot. Ikke fordi det hun opplevde, var umenneskelig. Men fordi hun er så menneskelig. Derfor *også*. Det er så mye mer. Så jeg måtte skrive.  Under er mine tanker rundt Gisèle Pelicots historie etter å ha lest boken og dermed også ha hørt den fra hennes side, med hennes ord. Teksten er sparret med Maria, som venn, som erfaringsholder.  Alle sitatene er fra boken, eminent oversatt fra fransk ved Kristin Valla. (Bare for ordens skyld: Kjøpte den selv og har ingen bindinger til forlaget Gyldendal eller arrangøren Costume, men er dypt takkne...
Les mer